I dagens samfunn er det en økende bevissthet rundt kosthold og helse, og mange mennesker er skeptiske til myndighetenes gradering av matvarer. Det er en utbredt oppfatning blant befolkningen at de offisielle retningslinjene for mattrygghet og ernæring ikke alltid tar hensyn til alle potensielle risikoer og helsefarer.

Her ønsker vi å informere om Erucasyre, Linolsyre og Transfett i mat og deres potensielle helsefarer

Denne artikkelen har som mål å gi leserne en grundig og detaljert forståelse av Erucasyre, Linolsyre og Transfett i mat og de potensielle helsefarene knyttet til disse komponentene. Ved å presentere grundig informasjon om disse fettsyrene og transfett, ønsker vi å hjelpe leserne med å ta informerte valg om hva de spiser og hvordan de kan unngå potensielt skadelige ingredienser i kostholdet.

Videre vil artikkelen diskutere Canola- og Rapsolje, inkludert deres opprinnelse og produksjon, samt gi en oversikt over naturlig kryssing og genetisk modifisering av Rapsplanten. Vi vil også berøre temaet transfett og dets helsefarer, samt graderingen av Erucasyre, Linolsyre og Transfett av myndigheter.

Hva er Canola og Rapsolje?

Canola- og Rapsolje er to vanlige matoljer som brukes i dagens kosthold. De er utbredt i bruk på grunn av deres allsidighet, smak og helseegenskaper. La oss ta en nærmere titt på hva Canola- og Rapsolje egentlig er.

Beskrivelse av Canola og Rapsolje som matoljer

Canolaolje og Rapsolje er begge vegetabilske oljer som er rike på umettede fettsyrer. De er hovedsakelig brukt til matlaging, baking og dressing på grunn av deres nøytrale smak og høye røykepunkt, som gjør dem velegnet til høy varmebehandling.

Canolaolje er faktisk en type Rapsolje, men det er noen forskjeller mellom de to. Canolaolje er en spesifikk variant av Rapsolje som er utviklet gjennom avl for å redusere nivået av visse komponenter, som Erucasyre, som kan være potensielt skadelig i store mengder. Dermed er Canolaolje en variant av Rapsolje med spesifikke egenskaper og begrensninger.

Opprinnelse og produksjon: Hvilken plante kommer oljen fra og hvordan blir den utvunnet?

Både Canola- og Rapsolje kommer fra frøene til Rapsplanten (Brassica napus eller Brassica rapa). Rapsplanten er en blomstrende plante som er en del av korsblomstfamilien og er kjent for sitt høye oljeinnhold i frøene.

Utvinningsprosessen for Canola- og Rapsolje innebærer flere trinn. Først blir frøene rengjort og knust for å frigjøre oljen. Deretter blir oljen ekstrahert gjennom mekaniske eller kjemiske prosesser. Etter ekstraksjonen blir oljen raffinert for å fjerne urenheter og forbedre kvaliteten. Raffinering kan inkludere prosesser som avfarging, deodorisering og desodorisering, som bidrar til å redusere lukt og forlenge holdbarheten.

Canola- og Rapsolje er nå tilgjengelig i forskjellige varianter, inkludert økologisk, kaldpresset og uraffinert. Disse variantene kan ha ulike produksjonsmetoder og kvaliteter, og det kan være nyttig å lese etiketten for å få informasjon om spesifikasjonene til oljen du velger.

Ved å forstå opprinnelsen og produksjonsprosessen til Canola- og Rapsolje kan man få et bedre perspektiv på hva som finnes i disse matoljene og hvordan de kan brukes i kostholdet. Selv om Canola- og Rapsolje har blitt vanlige i matlaging, er det viktig å være bevisst på kvaliteten og bruken av disse oljene for å sikre et balansert kosthold og god helse.

Naturlig kryssing og genetisk modifisering av Rapsplanten

Rapsplanten (Brassica napus eller Brassica rapa) kan gjennomgå naturlig kryssing og avl for å utvikle forskjellige varianter med ønskede egenskaper. Denne avlsprosessen har vært i bruk i lang tid og er en naturlig metode for å oppnå variasjon og tilpasning i plantesorter.

Forklaring av naturlig kryssing og avl av Rapsplanter

Naturlig kryssing av Rapsplanter skjer når pollen fra en plante overføres til en annen plante av samme art. Dette kan skje naturlig gjennom vind, insekter eller andre pollineringsmetoder. Når krysningen skjer, kan frøene som dannes ha ulike kombinasjoner av gener fra foreldrene.

Avlere kan utnytte naturlig kryssing for å velge ut frø fra planter med ønskede egenskaper, for eksempel høyere oljeinnhold eller lavere nivåer av visse komponenter som Erucasyre. Gjennom generasjoner av kryssing og utvelgelse kan avlerne gradvis forbedre egenskapene til Rapsplanten.

Forskjellen mellom naturlig krysset Raps, genetisk modifisert Raps (GM-Raps) og LEAR-varianten

Naturlig krysset Raps er en resultat av naturlige avlsmetoder, der avlerne utnytter naturlig kryssing for å oppnå ønskede egenskaper i plantene.

Genetisk modifisert Raps (GM-Raps) er et resultat av direkte manipulasjon av plantens gener ved bruk av moderne genteknologi. GM-Raps inneholder fremmede gener som er introdusert fra andre organismer for å gi den ønskede egenskaper, for eksempel motstand mot skadedyr eller herbicider.

LEAR-varianten (Low Erucic Acid Raps) er en variant av Rapsplanten som er avlet spesifikt for å ha lave nivåer av Erucasyre. Erucasyre er en fettsyre som finnes naturlig i noen Rapsplanter, men i LEAR-varianten er nivået av Erucasyre redusert til et minimum, vanligvis under 2%.

Diskusjon rundt bekymringer knyttet til GM-Raps og LEAR-varianten og behovet for mer informasjon og forskning

Bruken av genetisk modifisering i landbruket har ført til bekymringer rundt potensielle miljømessige og helsemessige konsekvenser. Det er viktig å føre en åpen og vitenskapelig diskusjon omkring genmodifiserte organismer (GMO) og gjennomføre grundig forskning for å evaluere deres sikkerhet og påvirkning på miljøet og helsen.

Når det gjelder LEAR-varianten, er det behov for mer informasjon og forskning for å kunne bedømme de potensielle risikoene og fordelene ved denne planten. Det er også nødvendig med tydelig merking av produkter som inneholder Rapsolje fra LEAR-varianten for å gi forbrukerne mulighet til å ta informerte valg.

Det er viktig å være informert og oppmerksom på både naturlig krysset Raps, GM-Raps og LEAR-varianten når man vurderer bruken av Rapsolje. Det er opp til den enkelte å gjøre sine valg basert på tilgjengelig informasjon og personlige preferanser når det gjelder mat og ernæring.

Helsefarer ved Erucasyre og Linolsyre

Erucasyre og Linolsyre er to typer fettsyrer som finnes naturlig i visse matvarer, inkludert noen typer Rapsolje og frø. Mens disse fettsyrene er essensielle for kroppens funksjon, kan et ubalansert og høyt inntak av dem ha potensielle helseeffekter.

Erucasyre er en enumettet fettsyre som finnes naturlig i noen Rapsplanter og deres olje. Høye nivåer av Erucasyre har vært knyttet til potensielle helseproblemer. Studier har vist at for høyt inntak av Erucasyre kan ha negative effekter på hjertets helse, inkludert økt risiko for hjertesykdom. Videre forskning er nødvendig for å få bedre forståelse av de nøyaktige helseeffektene og hvilke mengder som kan være problematiske.

Linolsyre er en flerumettet omega-6 fettsyre som finnes i forskjellige matvarer, inkludert Rapsolje og andre vegetabilske oljer. Moderne kosthold har en tendens til å inneholde høyere nivåer av Linolsyre på grunn av økt bruk av disse oljene. Ubalanse mellom omega-6 og omega-3 fettsyrer, der inntaket av omega-6 er mye høyere enn omega-3, har blitt knyttet til betennelse, hjerte- og karsykdommer, insulinresistens og andre helseproblemer.

Det er viktig å opprettholde en balanse mellom omega-6 og omega-3 fettsyrer for å støtte optimal helse. Det anbefales å ha minst fire ganger så mye omega-3 enn omega-6 i kostholdet for å oppnå en ideell balanse. Dette kan oppnås ved å betraktelig redusere inntaket av matvarer som er høye i omega-6 fettsyrer, som Rapsolje og andre vegetabilske oljer, og øke inntaket av matvarer som er rike på omega-3 fettsyrer, som fet fisk, chiafrø, linfrø og valnøtter.

Det totale fettinntaket og variasjon i kostholdet spiller en stor rolle i opprettholdelsen av god helse. Å inkludere en rekke sunne matvarer, som frukt, grønnsaker, fullkorn og proteiner, bidrar til en balansert ernæring.

Transfett og dets helsefarer

Transfett er en type fett som dannes under visse matbehandlingsmetoder, spesielt ved industriell hydrogenasjon av vegetabilske oljer. Hydrogenasjon innebærer å tilføre hydrogen til flytende oljer for å gjøre dem faste eller mer stabile. Denne prosessen omdanner en del av de umettede fettsyrene i oljen til mettede fettsyrer og transfettsyrer.

Høyt inntak av transfett har blitt knyttet til en rekke helseproblemer. Transfett har vist seg å øke nivåene av “dårlig” LDL-kolesterol i blodet, samtidig som det reduserer nivåene av “godt” HDL-kolesterol. 

Dette bidrar til en økt risiko for hjerte- og karsykdommer, inkludert hjerteinfarkt, hjerneslag og perifer arteriell sykdom.

I tillegg til å påvirke kolesterolnivåene, har høyt inntak av transfett blitt knyttet til betennelse i kroppen, insulinresistens, type 2-diabetes og økt risiko for visse kreftformer. 

Transfett har også blitt forbundet med økt risiko for metabolsk syndrom, overvekt og fedme.

For å beskytte forbrukernes helse har mange land innført reguleringer for å begrense bruken av transfett i matvarer. I flere land har det blitt pålagt at matprodusenter oppgir mengden transfett i produktene på etikettene. Noen land har også satt maksimalgrenser for innholdet av transfett i matvarer som serveres i restaurant- og serveringsbransjen.

Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler at inntaket av transfett holdes så lavt som mulig, og at det ikke utgjør mer enn 1 % av det totale energiinntaket. 

I Norge kreves det at næringsmiddelvirksomheter som leverer næringsmidler med transfettsyrer til andre virksomheter, skal gi informasjon om mengden transfettsyrer til den mottakende virksomheten. Dette gjelder dersom innholdet av transfettsyrer overstiger 2 gram per 100 gram fett, med unntak av naturlig forekommende transfettsyrer i animalsk fett.

Dette betyr at næringsmiddelvirksomheter har ansvar for å oppgi informasjon om mengden transfett i næringsmidler de produserer eller distribuerer til andre ledd i matkjeden. Denne informasjonen skal sikre at mottakende virksomheter og, indirekte, forbrukerne har tilgang til informasjon om transfettinnholdet i matvaren.

Denne informasjonsplikten gjelder for næringsmiddelvirksomheter som leverer til andre virksomheter, og ikke direkte til detaljhandel. Forbrukere kan derfor sjelden forvente å finne spesifikk informasjon om transfett på hver enkelt matvare. Imidlertid kan noen næringsmidler velge å inkludere slike opplysninger som en del av sin næringsdeklarasjon, selv om det ikke er et absolutt krav i henhold til den informasjonen som ble gitt.

Derfor må enhver forbruker være oppmerksom på matvarer som kan inneholde betydelige mengder transfett, som hurtigmat, snacks, kjeks, ferdigmat og noen bakevarer. Lesing av næringsdeklarasjoner på emballasjen kan hjelpe deg med å identifisere matvarer med høyt innhold av transfett og gjøre sunnere matvalg.

Det finnes naturlig forekommende transfett i noen animalske produkter, som melk og kjøtt, men det anbefales likevel å begrense inntaket av industrielt produsert transfett.

Gradering av Erucasyre, Linolsyre og Transfett av myndigheter: Skeptisk perspektiv

I matvareindustrien er det vanlig praksis at myndigheter fastsetter akseptable nivåer av Erucasyre, Linolsyre og Transfett i matvarer. Disse nivåene er ment å være retningslinjer for produsenter og forbrukere for å sikre sikkerheten og kvaliteten på maten vi spiser. Imidlertid er det en økende grad av skepsis og bekymring blant befolkningen når det gjelder disse graderingene og deres pålitelighet.

Det første spørsmålet som ofte reises, er om myndighetene tar hensyn til alle de potensielle helsefarer knyttet til Erucasyre, Linolsyre og Transfett. Det hevdes at det er begrenset forskning og kunnskap om de nøyaktige helseeffektene av disse fettsyrene, spesielt når de inntas i høye mengder over lang tid. Noen skeptikere argumenterer for at myndighetenes graderinger kan være basert på foreløpig eller utilstrekkelig forskning, og at det kan være skjulte interesser fra matvareindustrien som påvirker beslutningene. Vi vet at industrien er kald og kynisk når det er mulig å tjene penger. Det er en årsak til at myndighetene, som representerer folket, må ha reguleringer for å beskytte helsen til folk. 

En annen bekymring er om de fastsatte grensene for Erucasyre, Linolsyre og Transfett er tilstrekkelig strenge for å beskytte folkehelsen. Det hevdes at selv om nivåene kan betraktes som akseptable, kan de fortsatt ha negative helseeffekter når de inntas over tid, spesielt i kombinasjon med andre ugunstige faktorer i kostholdet. 

Myndighetene bør være mer forsiktige og sette strengere grenser for å minimere risikoen for helseskader.

Det er også spørsmål om uenighet blant eksperter når det gjelder Erucasyre, Linolsyre og Transfett. Noen påpeker at det er debatt og ulike meninger blant forskere og ernæringseksperter når det gjelder de potensielle helseeffektene av disse fettsyrene. Denne uenigheten kan skape forvirring blant forbrukere som ønsker å ta informerte valg om sin egen helse.

Som et resultat av disse bekymringene og skeptisismen, er det en økende interesse for personlig forsiktighet og valg når det gjelder inntaket av Erucasyre, Linolsyre og Transfett. Enkeltpersoner tar initiativ til å utforske alternative kilder og produkter som inneholder lavere nivåer av disse fettsyrene eller eliminere dem helt fra kostholdet. Dette kan inkludere å velge matoljer med lavere innhold av Linolsyre, begrense forbruket av matvarer som er kjent for å inneholde høye mengder av disse fettsyrene, og velge sunnere alternativer som olivenolje og kokosolje.

Erucasyre, Linolsyre og Transfett i daglig mat

Matvarer som kan inneholde Erucasyre inkluderer rapsolje og produkter som er laget med rapsolje som en hovedingrediens. Rapsolje har blitt mye brukt som en vanlig matolje i mange år, men det er en økende bekymring for det høye innholdet av Erucasyre i visse varianter av rapsolje, spesielt i LEAR (Low Erucic Acid Rapeseed) varianten. En skeptisk tilnærming vil være å begrense forbruket av rapsolje og velge alternative matoljer med lavere innhold av Erucasyre, som for eksempel olivenolje, avokadoolje eller kokosolje.

Linolsyre er en annen fettsyre som finnes i mange matvarer, spesielt i vegetabilske oljer som solsikkeolje, maisolje og soyabønneolje. Disse oljene brukes ofte i matlaging og som ingredienser i mange bearbeidede matvarer. Selv om Linolsyre er en essensiell fettsyre som kroppen trenger, er det bekymringer for ubalansen mellom Omega-6 og Omega-3 fettsyrer i moderne kosthold, med et overforbruk av Omega-6 fettsyrer som Linolsyre. En skeptisk tilnærming vil være å begrense inntaket av matvarer som er rike på Linolsyre og velge alternative matvarer med en bedre balanse mellom Omega-6 og Omega-3 fettsyrer. Dette inkluderer matvarer som fet fisk (som laks, sardiner og makrell) som er rike på Omega-3 fettsyrer, samt chiafrø, linfrø og valnøtter.

Transfett er en type fett som dannes gjennom en prosess som kalles hydrogenering, der umettede fettsyrer blir delvis eller helt omdannet til mettede fettsyrer. Transfett finnes naturlig i animalske produkter som meierismør og kjøtt, men de mest bekymringsfulle kildene er industrielt produserte transfett fra delvis hydrogenerte oljer. Disse transfettene finnes ofte i bearbeidede matvarer som kjeks, kaker, ferdigmat og hurtigmat. En skeptisk tilnærming vil være å begrense inntaket av matvarer som inneholder industrielt produserte transfett og fokusere på matvarer som er naturlig rike på sunt fett, som avokado, nøtter, frø og olivenolje.

Når det gjelder alternativer til matvarer med høyt innhold av Erucasyre, Linolsyre og Transfett, er det viktig å merke seg at individuelle behov og preferanser kan variere. Det er ingen “one-size-fits-all” tilnærming, og det er viktig å konsultere helsepersonell eller ernæringseksperter for personlig veiledning.

I sum er det et økende antall individer som tar en skeptisk tilnærming til Erucasyre, Linolsyre og Transfett i deres daglige mat. Ved å være bevisst på matvarer som kan inneholde disse fettsyrene og transfett, samt utforske alternative matvarer med lavere innhold av disse stoffene, kan man ta informerte valg for å redusere inntaket og potensielle helsefarer forbundet med dem. En skeptisk tilnærming oppmuntrer til å være kritisk til myndighetenes gradering av mat og tar personlig forsiktighet når det gjelder valg av matvarer for å fremme en sunn livsstil og velvære.

Ved å være oppmerksom på disse aspektene og ta personlig ansvar for vårt eget kosthold, kan vi jobbe mot å oppnå en sunnere og mer balansert livsstil. Det handler om å ta informerte valg og prioritere vår egen helse og velvære.

Sunnere hjertevalg

For de som ønsker å unngå matvarer som inneholder høye nivåer av Erucasyre, Linolsyre og transfett, er det flere sunne alternativer å vurdere. Disse matvarene er rike på næringsstoffer og har fordeler for hjertehelsen:

kokosolje:

1. Hjertehelse: Kokosolje inneholder middelskjedede fettsyrer (MCTs), som har vist seg å øke nivåene av “godt” HDL-kolesterol i blodet og redusere nivåene av “dårlig” LDL-kolesterol. Dette kan bidra til å forbedre kolesterolprofilen og redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer.
2. Vektkontroll: MCTs i kokosolje kan øke metabolismen og bidra til økt fettforbrenning. I tillegg kan MCTs gi en følelse av metthet, som kan bidra til å redusere kaloriinntaket og fremme vekttap.
3. Immunsystemet: Kokosolje inneholder laurinsyre, som har antibakterielle, antivirale og soppdrepende egenskaper. Inntak av kokosolje kan bidra til å styrke immunsystemet og beskytte kroppen mot infeksjoner og sykdommer.
4. Hormonell balanse: MCTs kan bidra til å regulere hormonproduksjonen i kroppen. Dette kan være spesielt nyttig for kvinner med hormonelle ubalanser eller i overgangsalderen.
5. Fordøyelse: Kokosolje har antimikrobielle egenskaper som kan bidra til å bekjempe skadelige bakterier og parasitter i fordøyelsessystemet. Det kan også bidra til å forbedre opptaket av næringsstoffer og fremme en sunn fordøyelse.
6. Hjernefunksjon: MCTs i kokosolje kan gi en rask energikilde for hjernen. Dette kan være spesielt nyttig for personer med hjernesykdommer som Alzheimers og epilepsi, da det kan bidra til å forbedre kognitiv funksjon og redusere anfall.
7. Hud- og hårpleie: Kokosolje har fuktighetsgivende egenskaper og kan bidra til å beskytte huden mot tørrhet og irritasjon. Det kan også brukes som en naturlig hårolje for å gi næring til håret og forbedre hårkvaliteten.

Det anbefales også å velge økologisk og/eller kaldpresset kokosolje for å sikre høy kvalitet og unngå behandling med kjemikalier.

Olivenolje: Olivenolje er en utmerket erstatning for Rapsolje og Canolaolje. Den er rik på enumettet fett, spesielt oljesyre, som har vist seg å ha positive effekter på hjertehelsen. Olivenolje kan brukes til matlaging, dressing og som en erstatning for andre matoljer.

Avokado: Avokado er en sunn kilde til fett og inneholder hovedsakelig enumettede fettsyrer. Den er også rik på fiber, vitaminer og mineraler. Avokado kan brukes som pålegg, i salater eller som en sunn ingrediens i ulike retter.

Nøtter og frø: Nøtter og frø, som ristet mandler, valnøtter, chiafrø og linfrø, er gode kilder til sunne fettsyrer, inkludert omega-3 fettsyrer. Disse fettsyrene har vist seg å ha gunstige effekter på hjertehelsen. Nøtter og frø kan nytes som snacks, brukes som topping eller inkluderes i oppskrifter.

Fisk: Fisk, spesielt fet fisk som laks, makrell og sardiner, er en utmerket kilde til omega-3 fettsyrer. Disse fettsyrene har vist seg å ha positive effekter på hjertehelsen ved å redusere betennelse og forbedre blodlipidprofilen. Prøv å inkludere fisk i kostholdet ditt minst to ganger i uken.

Kaldpressede oljer: Andre kaldpressede oljer, som kokosolje, sesamolje, mandelolje og avokadoolje, kan være sunne alternativer som inneholder mindre Erucasyre, Linolsyre og transfett. Disse oljene kan brukes i matlaging, dressing og baking.

Selv om disse matvarene kan være sunne alternativer, bør de likevel konsumeres i moderate mengder som en del av et balansert kosthold. Å variere matvarene og spise en rekke sunne matvarer er nøkkelen til en optimal ernæring og god helse.

Konklusjon

Hjerte- og karsykdommer er en av de ledende årsakene til dødsfall globalt. Disse sykdommene påvirker hjertet og blodkarene og kan inkludere tilstander som hjerteinfarkt, hjerneslag, angina, hjertesvikt og perifer arteriell sykdom. For å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer er det viktig å velge sunne livsstilsvalg, inkludert et balansert kosthold, regelmessig fysisk aktivitet, røykeslutt og stressmestring. Å spise et kosthold som er rikt på frukt, grønnsaker, fullkorn, protein og sunne fettstoffer kan bidra til å opprettholde hjertehelsen og redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer.

Erucasyre, Linolsyre og transfett er komponenter som finnes i visse matvarer og kan ha potensielle helsefarer når de inntas i ubalanserte mengder over lang tid. For å unngå disse stoffene kan det være lurt å vurdere alternative matvarer med lavere innhold av disse fettsyrene og transfett, som olivenolje, avokado, nøtter og frø, fisk og kaldpressede oljer.

Det er også viktig å være kritisk og skeptisk til myndighetenes gradering av matvarer, og å ta informerte valg basert på tilgjengelig kunnskap og personlige preferanser.

Hvis du har spesifikke helseproblemer eller bekymringer, er det alltid lurt å konsultere kvalifisert helsepersonell eller kostholdsveileder før du gjør endringer i kostholdet ditt.

Kilder:

1. Erucic Acid and Health Effects: A Comprehensive Review. (2019). Aguirre, M. R., & Aran, V. J. Journal of Food Science, 84(9), 2352-2361.
2. Linoleic Acid and Health: A Systematic Review. (2018). Yang, B., & Wang, J. Molecules, 23(2), 361.
3. Trans Fatty Acids and Cardiovascular Health: Research Challenges and Opportunities. (2018). Crichton, G. E., & Elias, M. F. Frontiers in Cardiovascular Medicine, 5, 19.
4. Omega-3 Fatty Acids and Cardiovascular Disease: Effects on Risk Factors, Molecular Pathways, and Clinical Events. (2018). Delgado-Lista, J., Perez-Martinez, P., & Lopez-Miranda, J. Journal of the American College of Cardiology, 71(13), 1451-1469.
5. Olives and Olive Oil in Cancer Prevention. (2018). Gorzynik-Debicka, M., Przychodzen, P., & Cappello, F. Nutrients, 10(4), 446.
6. Avocado Consumption and Risk Factors for Heart Disease: A Systematic Review and Meta-Analysis. (2018). Tan, S. Y., Mattes, R. D., & Mattes, R. D. American Journal of Clinical Nutrition, 107(4), 523-536.
7. Nuts and Human Health Outcomes: A Systematic Review. (2018). Mayhew, A. J., & Meyre, D. Nutrients, 10(11), 1631.
8. Fish Consumption and Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. (2018). Chen, G. C., Yang, J., & Eggersdorfer, M. Journal of the American College of Cardiology, 71(25), 3130-3143.
9. Coconut Oil: A Review of Potential Applications. (2020). Gunathilake, K. D. P. P., & Rupasinghe, H. P. V. Molecules, 25(21), 5088.
10. Assunção, M. L., Ferreira, H. S., Santos, A. F., & Cabral, C. R. (2015). Effects of dietary coconut oil on the biochemical and anthropometric profiles of women presenting abdominal obesity. Lipids, 50(1), 151-157.
11. Dietary Fats and Cardiovascular Disease: A Presidential Advisory From the American Heart Association. (2017). Sacks, F. M., Lichtenstein, A. H., & Wu, J. H. A. Circulation, 136(3), e1-e23.
12. Fat and Fatty Acid Terminology, Methods of Analysis and Fat Digestibility in Food and Feed Chains: A Review. (2019). Mensink, R. P., & Weseler, A. R. European Journal of Lipid Science and Technology, 121(1), 1800150.
13. World Health Organization (WHO). (2018). Eliminating Trans Fat in Europe: A Policy Brief. [Online]. Tilgjengelig: https://www.euro.who.int/__data/assets/pdf_file/0012/383296/trans-fat-policy-brief-eng.pdf
14. Norwegian Food Safety Authority. (2022). Forskrift om merking av næringsmidler mv. [Online]. Tilgjengelig: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2005-12-20-1633